"Spissen", eller "Sprederen" om du vil

Tiden går utrolig fort, og siden forrige blogginnlegg har vi ferdigstilt vårt arbeide på Wichmannen her hos oss. Vi "støtte på noen kvister" under ferdigstillinga som jeg kommer til å ta for meg her i bloggen. Først ute er "spissen", eller "sprederen" om du vil.

Sprederen som fulgte med motoren spredde til en viss grad, men det var mye spytting og etterdrypp. Bildet viser det beste resultatet vi kunne få ut av den.

Selv om ventilene i tilførselslinja virket tilfredsstillende dryppet det diesel fra sprederen etter at den var i funksjon - noe vi tolket dithen at det var for mye hulrom inni der.

Her har vi demontert og rengjort sprederen. Spredermunnstykket var svært korrodert, spesiellt ved hullet i underkant - som dessverre ikke vises på bildet.

Spredernåla så ut til å ha levd et hårdt liv. Den var bøyd, og måtte rettes for at vi skulle få demontert sprederen. Enden som bunner i munnstykket så ut til å være pusset med sandpapir slik at den hadde mindre diameter ned mot munnstykket. På forrige bilde ser vi slissa hvor dieselen entrer en indre kanal over gjengepartiet. Her ser vi hvor den kommer ut og ned til munnstykket.

Sprederen som fulgte med motoren fikk vi ikke til å fungere skikkelig. Spredernåla var laget i messing, og slitt inni spredermunnstykket. Nåla var såpass bøyd at vi måtte rette den opp for å få demontert sprederen. Den var avrundet i kantene ned mot munnstykket, og det var umulig å få kontroll med etterdryppet. Vi tror rett og slett det var for mye tomtom inni der. Spredermunnstykket var veldig korrodert, også ved hullet. Vi hadde ikke tolk til å måle hullet, men det så ut til å være i nærheten av millimeteren - altså ganske stort, men såpass korrodert at det var vanskelig å si hvor stort det hadde vært opprinnelig. På "STP-Forumet" kom særdeles dyktige Torstein Randa med følgende innspill: "Hullet i spredermunnstykket skal være 1 mm på 50 hk Wichmann, jeg vil tro at på 20 hesteren bør det være ca 0,6 mm. Hvis den ikke spreder godt nok må du sjekke at nåla går helt ned i setet, og at de to sporene som skal sette olja i rotasjon ikke er for trange, slik at trykket bygger seg opp før den når dysehullet. Hvis disse sporene må friskes opp bruker jeg å ta et skjærfilblad og slipe vekk "vikkinga" og så slipe det til ca 60 grader, men la det være litt igjen av tennene slik at du kan file opp disse sporene. Hvis den fremdeles spreder for lite, må det være hullet som er for langt, som du er inne på. Men jeg ville ikke planere av underkanten, da blir bunnen tynnere og mer sårbar. Jeg har brukt en vanlig 2 - 3 mm bor med vanlig spissning, ca 60 grader, satt den i skrustikka holdt munnstykket mot boren og vridd rundt for hånd og forsenket hullet på dette viset, med godt resultat. Studer hullet med lupe og lykt før og under operasjonen, så du ikke tar for mye...". Torstein kom også med følgende tips: "En annen mulighet til å få brennstoffdusjen til å treffe varmeringen er å legge en kopperring eller to under sprederen. Da løftes sprederen, og en mm her er ofte nok."

Selv etter forsøk på å forbedre sprederen fikk vi ikke gode resultater.

Vi hadde da to alternativer, - lage nytt, eller finne brukbar erstatning. I "Delebanken" hadde vi en annen spreder. Hullet på den så ut til å være i nærheten av Torsteins estimat. Sprederen ble demontert, rengjort, og testet. Den gav fin forstøving med ei spredning på omlag 60 grader - det burde være nok til å treffe gløderingen på kula.

Straks bedre resultater med den "nye" sprederen.

Sprederen som fulgte med motoren ble altså vraket, og erstatning funnet i "Delebanken". På den "nye" sprederen er imidlertid nåla av stål - ikke messing slik den var på den gamle.

Den "nye" sprederen på plass.