Krumtapp og montering av topp.

Det blir nok ikke oppstartsvideo denne gangen heller. Som nevnt i forrige innlegg gav krumtappen oss en liten overraskelse. Når vi fikk tilsendt motoren i deler, hadde veivakslingen nylig vært til sliping, muligens hos "Goltens". Den var tildekt med filler for å unngå at den skulle få skader. Først når vi senket stempelet i motoren, og skulle til å montere lagerskålene tok vi denne i nærmere øyesyn.

Slipeverktøyet har satt merker i radien ved endene av tappen. Dette måtte files og smergles slett før vi kunne fortsette monteringsarbeidet.

Her har Stein hatt seg ei lengre økt med fil og smergelpapir, og tappen begynner å bli bra. Her brukes fintfølende fingertupper til å kjenne etter ujevnheter, - disse files/smergles til det kjennes slett ut. Arbeidet pågikk med veiva montert, det var derfor svært viktig å holde styr på partikler fra filing og sliping, samt skikkelig vask av veivhus i etterkant.

Stein tilpasser radiene i ytterkantene av lagerskåla. Disse skal følge radiene på krumtappen.

Slike tilpasninger er et nitidig arbeid, og det blir mye demontering og montering av delene som skal tilpasses.

Fra første montering av lagerskålene. De som kjenner disse Wichmann-motorene vil sikkert dra på smilebåndet her - vi monterte boltene opp ned, og merket fort at veiva ikke ville tørne rundt - boltene tok nedi gryta. Vi gjorde et nytt forsøk med boltene andre vei, og de var da vesentlig enklere å få på plass, pluss at veiva lot seg tørne helt rundt. Dersom en studerer deleplansjen fra forrige innlegg ser en at disse boltene skal stå med hodet ned på Wichmann-motorene. Tilpasning av lagerflatene er utført. Etter prøveoppstart vil vi plukke ut lagerskålene og sjekke anleggsbildet. Det vil da vise seg om det er nøvendig å skrape mer.

Når stempelet var i, satte vi på toppen for å teste klaring. Toppen lettet på seg når vi tørnet stempelet over høyeste punkt, hvilket indikerte at klaringa ikke var tilstrekkelig.

Her kan vi se kontaktpunkter mellom topp og stempel. Vi ser også at kammen tidligere har vært tilpasset mot topplokket med vinkelsliper. Årsaken til at stempelet nå plutselig tar borti toppen, er en blanding av ulike faktorer. Veiva er slipt, og alle lagre er utbedret, spesielt vet vi fra tidligere arbeider at veivlageret hadde stor klaring. Muligens har også pakningene vært noe tykkere tidligere. Mellom sylinder og stativ har vi brukt papirpakning på 0,3mm. Mellom sylinder og topp har vi brukt Klinger armert grafittpakning på 1,5mm.

Vi har slipt bort litt av den skarpe kanten ved kamprofilen i toppen.

Her tilpasses kammen på stempelet. Stein stilte seg, forståelig nok, svært tvilende til å bruke vinkelsliperen over åpen motor. Vi vil ikke ha slipestøv i motorens indre, derfor er alle kritiske åpninger tildekket, og filler stukket inn mellom stempel og sylinder.

Når han var ferdig med slipinga tok han frem støvsugeren og sørget for å få bort alt slipestøv fra flatene.

I tillegg vasket han ut med ei oljedynket fille.

Her er kammen ferdig tilpasset. Vi har fjernet opptil 1,5mm gods.

Under tilpasninga brukte vi først papir for å finne kontaktpunkter mellom stempel og topp. Når det ikke lengre var kontakt mellom delene, klistret vi 2mm loddetinn til stempelet ved hjelp av smørefett for å finne hvor stor klaring det var. Den minste klaringa er 1,5mm over kammen, mens det ellers er fra 2mm og mer. Denne tilpasninga kan medføre større kompresjon, og kanskje litt mere futt i motoren.