Artikkel i "Fartøyvern" nr. 12

Motoren til M/K Vikingen - et lite stykke norsk motorhistorie.

Ved Nordnorsk Fartøyvernsenter har vi hatt motoren til M/K Vikingen, eid av Hardanger Fartøyvernsenter, inne til tilstandsvurdering. Selv om den er sprukket i topplokket og ellers trenger en del arbeid, vil vi si den er i relativt god stand. Det er stor stas for oss å få anledning til å jobbe på slike maskiner, - spesielt når det viser seg at de har såpass spesielle løsninger som denne.

I en reklameannonse vises en Wichmann-motor, 1927-modell, med bunnpanner og luftkanaler inn til veivhuset. Utlånt av Rune Thistel.

Motoren er i all hovedsak en enkeltspylt Wichmann 20 hk. Den ble montert inn om lag 1998, og var da visstnok satt sammen av deler fra 3 forskjellige eldre "donorer". Den har fått et nyere Bauer smøreapparat, og den originale regulatoren er byttet ut med regulator fra Wichmann type M. Bunnramma har feitoljetrau på sb-side av aktre rammelager.

Lufta strømmer inn fra oversiden av bunnramma, inn forbi rammelagrene og inn i gryta.

Det mest iøynefallende som skiller denne motoren fra «vanlige» Wichmanner, er dekslene på undersiden. Bunnramma har en vertikal, halvbuet støpejernsflens under, i forkant av fremre rammelager, - buen tilsvarer formen på gryta, og har påmontert deksel både her og mellom gryta og trauet under koblinga. Bunnramma har også nevestore hull på bb-side av begge rammelagrene – disse danner luftpassasje ned i kamrene innenfor de omtalte dekslene. En annen detalj på denne motoren er to luftporter inn til gryta, under rammelagrene. Disse danner luftpassasje mellom gryta og trauene under lagrene. Passasjen stenges av skiver som sitter på veivakslingen og roterer med denne. Disse skivene fungerer normalt som tetteringer i veivhusene til Wichmann, men på denne motoren har de åpninger slik at de slipper luft gjennom luftpassasjene når åpningene roterer forbi. Hullene og luftpassasjen danner således en innsugsventil, - en dreieventil!

Tetteringene med luftåpninger. I delekataloger fra Wichmann ble de kalt tetteringer når de ikke hadde åpning, mens de ble kalt "sleidetetteringer" på motorer som denne - med mekanisk styrt innsugsventil.

Dreieventiler finner vi helst i høyeffektsmotorer hvor turtall er en viktig «ingrediens», og da snakker en gjerne om 10-20 tusen omdreininger pr. min. Fordelen med den mekanisk styrte dreieventilen skal være at den gir ei bedre «timing» av luftinnslipp, og holder følge under høye turtall hvor luftstyrte innsugsventiler kan fuske.

Tversnitt fra den nevnte brosjyren som viser motoren med "bunnpannene". Vi aner også luftløpene inn mot gryta. Ill. utlånt av Rune Thistel

Dreieventiler har vært mye brukt på motorsykler og snøscootere i racing-sammenheng, men også mere utbredte farkoster som f.eks. motorsyklene; Suzuki AC50, Suzuki GP100 og Kawasaki KH100. Mange som har erfaringer med disse vet sikkert også at det gikk an å trimme syklene ved å file åpningene i dreieventilene større. Dreieventiler er imidlertid en forholdsvis komplisert, og sårbar konstruksjon – luftstyrte innsugsventiler er derfor mere vanlig, - spesielt i båtmotorer hvor driftssikkerhet er et av hovedfokusene.

Utdrag fra Wichmann-brosjyre hvor den mekanisk styrte innsugsventilen er omtalt. Utlånt av Sindre Nilsen.

Hva er det så Wichmann har forsøkt å oppnå ved å bruke denne løsninga på sine motorer? - De har nok neppe hatt ønske om tusenvis av omreininger per min... I en brosjyre fra Wichmann finner vi illustrasjoner og beskrivelser som ser ut til å omhandle bl.a. denne motoren. Her skriver Wichmann: «På begge sider av veivboksen er anbragt luker for adkomst til veivlager. Luften suges gjennem bunnrammen og er styrt av en sleid, som samtidig fungerer som tettering. Herved undgåes den usikkerhet som ligger i at ventilfjeren i vanlige lufteluker slår sig i stykker mot setet, samtidig som en sleidestyring befordrer mere luft.» Illustrasjonen viser et tverrsnitt hvor motoren er tegnet med deksel under rammelagrene, og ledekanaler for luft inn mot gryta. Vi vet dessverre ikke når denne brosjyren ble utgitt, men i et notat omkring ulike forandringer på Wichmannmotorer i Sindre Nilsens besittelse omtales dreieventilene, - da kalt sleidetetteringer. Notatet er datert jan. 1933. I en reklameannonse fra Wichmann vises et tversnitt av en 1927-modell med samme løsning. Vi kan derfor fastslå at de tilbød dreiventiler på sine motorer i perioden 1927 – 1933.

Utdraget er hentet fra et dokument hvor ulike endringer på Wichmann-motorene er beskrevet. Vi ser at sleidetetteringen nevnes, og det ser ut til å ha vært brukt på flere av motorstørrelsene. Utklipp utlånt fra Sindre Nilsen.

I tillegg til fordelene som beskrives i utdraget fra Wichmann-brosjyren, medfører denne konstruksjonen at luft dras forbi under rammelagrene hvilket er ønskelig for å kjøle disse. Allerede rundt 1920 kom konkurrenter som Brunvoll og Finnøy, med hule bunnrammer hvor luft ble ledet forbi rammelagrene før den ble sugd inn gjennom veivlukene på stativet, - dette medførte også en mer stillegående motor. Problemet med varmgang i rammelager ble til og med motvirket med sjøvannskjøling hos Rapp tidlig på -30-tallet.

Sett aktenfra styrbord side. Illustrasjonen viser hvordan tetteringen åpner og stenger for luft gjennom hullene i gryta.

I sitatet fra brosjyren kan vi også lese at det «er anbragt luker for adkomst til veivlager» - veivlukene hvor de luftstyrte innsugsventilene vanligvis sitter, fungerer i dette tilfellet kun som luker. Andre endringer som er gjort i forbindelse med dreieventilene er ikke store i forhold til konvensjonelle Wichmanner. – Veivlukene er blindet, tetteringene har fått åpninger, gryta har fått åpninger under rammelagrene, og bunnramma har fått flens og påmontert deksler.

Det at Wichmann har benyttet dreieventiler virker ukjent for våre informanter, - selv ikke folk som har jobbet ved fabrikken gjennom mesteparten av sitt yrkesaktive kjenner til dette. Motoren til «Vikingen» er den eneste eksisterende Wichmann-motoren med denne løsningen som vi vet om. Hvorfor disse ikke er mer utbredt kan vi bare spekulere i – det kan jo ha vært «vanskelige» motorer… Det kan også være snakk om en opsjon fra fabrikken hvor kunden selv kunne avgjøre om han ville ha luftstyrte, eller mekanisk styrte innsugsventiler - det finnes andre Wichmanner fra perioden 1927-1933, men disse har, så vidt vi vet, ikke dreieventiler. – Selv om Viking-motoren kan anses som en kuriositet, finner vi den svært interessant da den bærer vitne om en industri i utvikling, hvor alt skulle prøves i jakten på de beste løsninger.

Det første som slo oss ved denne motoren, var "Bunnpannene" foran og aktenfor gryta.

Hullene inn til gryta grublet vi også endel på, helt til vi fant tetteringene.

På motoren til Vikingen har noen valgt å blende innsugshullene på babord side av bunnramma med hjemmelagde blikkplater. Hullene er forsynt med forskruinger, og kan ha vært tiltenkt svanehalser el.lign.

De mekanisk styrte dreieventilene på Vikingmotoren var satt ut av spill ved at lufttilførselen var blendet. Motoren har fått påmontert luftstyrte reed-ventiler på sidene av stativet. Ifølge nevnte brosjyre er disse ikke originale.

Forfatter: Gunnar Holmstad (med god hjelp fra Rune Thistel og Sindre Nilsen)