Oppstartsforberedelser.

Det er mye som skal forberedes før oppstart. Vanligvis er det spesielt rørdeler det handler om når den store dagen nærmer seg. Brennstoff, smøring, kjølevann, startluft og eksos skal på plass. Det er som regel vanskelig å ferdigstille disse systemene før motoren er stablet opp og pumper og annet er kommet på plass.

Stein lager stuss til å montere på eksospotta. Rør i slike dimensjoner, med tynne vegger er vanskelige å få tak i nå til dags. Da må vi gjerne lage dem selv.

Vi fikk ikke tilsendt eksosrør fra Hardanger, men det måtte vi ha for å kunne kjøre motoren inne på verkstedet. Med mange titalls timer forestående prøvekjøring var vi nødt å ha dette på stell. Stein laget rør og bend av stålplater. Disse måtte han bukke til i pressa og sveise sammen. På bildet over ser vi at han har skjært spor i stålet for å gjøre bøyinga lettere.

Vi har omsider tatt hull i veggen på verkstedet. Nå slipper vi å lede eksosen ut gjennom vinduet.

Eksosrøret hadd bend slik at vi kunne benytte spiro-rør videre. Denne gangen gjorde vi alvor av å ta hull i veggen. Her laget vi stålflenser til varmeskjold, og en passende plugg til stenging av hullet.

Spiro-rør gjennom veggen. Eksosrøret og bendet er isolert, og kledd med varmetålig duk. Det blir ofte mye trafikk på verkstedet når vi starter opp motorer, og vi vil ikke at folk skal brenne seg.

Fra Steins eksosrør forlenget vi "eksosanlegget" med spiro-rør. Disse tettet vi med glassvatt-pølser, og tapet sammen med sølvtape.

Ny glødespiral og keramikk er montert, og strøm lagt opp.

Til oppstarten trengte vi både gløding, startluft, diesel og kjøling. Ny glødetråd med keramikk ble montert i glødepluggen, og strøm lagt opp. Luftflaska fra en ødelagt kompressor fikk forlenget tjenestetid som startluftflaske i verkstedet vårt. Vi bruker trekvarttoms armert luftslange fra flaska til motoren.

Brennstoffrøret fra pumpa til sprederen fikk påloddet ny flens.

Brennstoffrøret mellom filteret og pumpa fikk påloddet nye flenser i begge ender.

Brennstoffrørene trengte utbedringer. Konene var veldig slitte, og umulig å få tette. Nye koner ble loddet på. Kjølerørene var stort sett komplette, men trengte noen utbedringer i gjenger, og flere skrukoblinger ble erstattet med "nye" fra våre rikholdige "skrotskuffer". Lensepumpa har eget løp for priming, men her manglet røret. Her hentes vann fra kjølesystemet ved utløpet på toppen, hvor en kan regulere tilførselen med krane (til venstre i det fjerde bildet). Vi valgte å bruke slange her, siden det godt kan hende at HFS har røret liggende ombord i Vikingen.

I skrotskuffene fant Stein ei rørkobling som egnet seg til å lage rørstuss på lensepumpa.

Stein loddet en rørbit til stussen. Delen ble skrudd på lensepumpa, og brukt til å montere slange mellon utløp for priming fra kjølevannet til lensepumpa.

Hele restaureringsprosessen på denne motoren må vel regnes som oppstartsforberedelser, men jeg har her prøvd å vise noen av tingene som måtte gjøres i sluttspurten. Når det nærmer seg blir det hektisk, og det dukker gjerne opp ting man har utsatt i løpet av prosessen. Jeg har nok ikke fått med alt, og mekanikerne glemmer gjerne å ta bilder i sin iver etter å se resultatet av alt arbeidet.

Dieselpumpa.

Regulatoren og dieselpumpa er ikke original på denne motoren, men stammer fra Wichmann M 20-40. Pumpa var visstnok ny, eller hadde fått nytt pumpestempel når motoren ble satt sammen for bruk i MK Vikingen. Allerede 2007 meldte Hardanger Fartøyvernsenter behov for å få utbedret en lekkasje på denne.

Dieselpumpa før demontering. 

Siden vi visste at pumpa var lekk, gikk vi i gang med å utbedre denne før montering. Vi prøvde å få tak i erstatning, men lyktes ikke med det. Vi valgte å reparere pumpa ved å montere pakkboks på pumpestempelet. Ifølge Torstein Randa hadde tidlige Wickmann-pumper ei slik løsning originalt, hvilket jo gjorde valget enkelt.

Pumpehuset, pumpestempelet og returnåla - samt emne til pakkboksmutter.

Etter et grundig søk i våre velassorterte skuffer med rørdeler, fant vi en messingmutter som egnet seg godt til å lage pakkboks med. Hovedsylinderen på pumpehuset ble boret opp med ca. 1 cm dybde og 4 mm økning av diameter. En gland til å presse grafittpakninga ned langs pumpestempelet ble maskinert. Se følgende bilde:

Pakkboksen er ei fin løsning synes vi, men den krever litt ekstra omhu av brukeren. - Den skal ikke strammes mere enn at den akkurat stopper lekkasjen. Teites den for hardt øker slitasjen, og pumpestempelet kan hindres i å bevege seg fritt.

Pumpehuset skulle bores opp, men som det ofte er, måtte det lages spesialverktøy for å få til jobben. Her er lager Stein en "jig" for å få montert pumpehuset i dreiebenken på en fornuftig måte slik at maskineringa blir presis.

Brennstoffpumpa montert med pakkboks på hovedsylinderen.

Etter denne reparasjonen ble pumpa montert på motoren, og prøvekjørt. Det lekket fortsatt diesel fra pumpa, - men ikke så mye som før. Reparasjonen var vellykket. Det viste seg imidlertid at det også var lekkasje ved returnåla. Regulatoren var vanskelig å få til. Spesielt samspillet mellom regulator og returnål var så å si umulig å få justert tilfredsstillende, - noe som vises i denne laaange videoen.

I videoen hører vi hvordan motoren jager, og at det er vanskelig å få en rolig gange. Vi hører også den særegne lyden av innsugsløsninga, og hvordan denne endrer seg når motoren går vrangveien. Etter disse testkjøringene besluttet vi å utbedre lekkasjen ved returnåla. På "STP-Forumet" foreslo orakelet Rune Thistel at vi skulle bruke o-ring på pumpestempelet. Vi testet ut ei slik løsning på returnåla, men uten hell - o-ringen reiv seg i sylinderen.

Returnåla ble først forsøkt utbedret med o-ring. Her ser vi nåla hvor John Åge har dreid spor for o-ringen.

John Åge laget ny returnål. Denne hadde 7 hundredeler større diameter enn den forrige, og passet fint i sylinderen etter litt polering. Siden vi ikke hadde utstyr for å brotsje sylinderen i forbindelse med ny nål, ble også denne forsynt med pakkboks for å stoppe evt. lekkasjer. Pga. dårlig plass og pumpehusets utforming ble denne imidlertid litt annerledes enn den på pumpestempelet. Her er gland og skrue ett og samme emne. Denne må teites med tang, da det ikke var plass til sekskanthode inn mot pumpesylinderen.

Ny returnål og pakkboks. Etter utbedringene var lekkasjene vekke.

Etter disse utbedringene ble også samspillet mellom regulator og returnål bedre, og vi var i stand til å oppnå en jevnere gange. Muligens lugget den gamle, korroderte og lett underdimensjonerte returnåla noe i sylinderveggene slik at den ikke bevegde seg optimalt i forhold til støtene fra regulatoren. Gangen var fortsatt ikke optimal, men det hadde sammenheng med en særdeles slitt eksenter - det kommer vi tilbake til i neste blogginnlegg.

"Spissen", eller "Sprederen" om du vil

Tiden går utrolig fort, og siden forrige blogginnlegg har vi ferdigstilt vårt arbeide på Wichmannen her hos oss. Vi "støtte på noen kvister" under ferdigstillinga som jeg kommer til å ta for meg her i bloggen. Først ute er "spissen", eller "sprederen" om du vil.

Sprederen som fulgte med motoren spredde til en viss grad, men det var mye spytting og etterdrypp. Bildet viser det beste resultatet vi kunne få ut av den.

Selv om ventilene i tilførselslinja virket tilfredsstillende dryppet det diesel fra sprederen etter at den var i funksjon - noe vi tolket dithen at det var for mye hulrom inni der.

Her har vi demontert og rengjort sprederen. Spredermunnstykket var svært korrodert, spesiellt ved hullet i underkant - som dessverre ikke vises på bildet.

Spredernåla så ut til å ha levd et hårdt liv. Den var bøyd, og måtte rettes for at vi skulle få demontert sprederen. Enden som bunner i munnstykket så ut til å være pusset med sandpapir slik at den hadde mindre diameter ned mot munnstykket. På forrige bilde ser vi slissa hvor dieselen entrer en indre kanal over gjengepartiet. Her ser vi hvor den kommer ut og ned til munnstykket.

Sprederen som fulgte med motoren fikk vi ikke til å fungere skikkelig. Spredernåla var laget i messing, og slitt inni spredermunnstykket. Nåla var såpass bøyd at vi måtte rette den opp for å få demontert sprederen. Den var avrundet i kantene ned mot munnstykket, og det var umulig å få kontroll med etterdryppet. Vi tror rett og slett det var for mye tomtom inni der. Spredermunnstykket var veldig korrodert, også ved hullet. Vi hadde ikke tolk til å måle hullet, men det så ut til å være i nærheten av millimeteren - altså ganske stort, men såpass korrodert at det var vanskelig å si hvor stort det hadde vært opprinnelig. På "STP-Forumet" kom særdeles dyktige Torstein Randa med følgende innspill: "Hullet i spredermunnstykket skal være 1 mm på 50 hk Wichmann, jeg vil tro at på 20 hesteren bør det være ca 0,6 mm. Hvis den ikke spreder godt nok må du sjekke at nåla går helt ned i setet, og at de to sporene som skal sette olja i rotasjon ikke er for trange, slik at trykket bygger seg opp før den når dysehullet. Hvis disse sporene må friskes opp bruker jeg å ta et skjærfilblad og slipe vekk "vikkinga" og så slipe det til ca 60 grader, men la det være litt igjen av tennene slik at du kan file opp disse sporene. Hvis den fremdeles spreder for lite, må det være hullet som er for langt, som du er inne på. Men jeg ville ikke planere av underkanten, da blir bunnen tynnere og mer sårbar. Jeg har brukt en vanlig 2 - 3 mm bor med vanlig spissning, ca 60 grader, satt den i skrustikka holdt munnstykket mot boren og vridd rundt for hånd og forsenket hullet på dette viset, med godt resultat. Studer hullet med lupe og lykt før og under operasjonen, så du ikke tar for mye...". Torstein kom også med følgende tips: "En annen mulighet til å få brennstoffdusjen til å treffe varmeringen er å legge en kopperring eller to under sprederen. Da løftes sprederen, og en mm her er ofte nok."

Selv etter forsøk på å forbedre sprederen fikk vi ikke gode resultater.

Vi hadde da to alternativer, - lage nytt, eller finne brukbar erstatning. I "Delebanken" hadde vi en annen spreder. Hullet på den så ut til å være i nærheten av Torsteins estimat. Sprederen ble demontert, rengjort, og testet. Den gav fin forstøving med ei spredning på omlag 60 grader - det burde være nok til å treffe gløderingen på kula.

Straks bedre resultater med den "nye" sprederen.

Sprederen som fulgte med motoren ble altså vraket, og erstatning funnet i "Delebanken". På den "nye" sprederen er imidlertid nåla av stål - ikke messing slik den var på den gamle.

Den "nye" sprederen på plass.