11. aug. 2015

Prøvekjøring.

I månedsskiftet februar/mars var vi klare for oppstart av Wichmannen. De første oppstartene etter at alle lagre er utbedret blir som regel ganske korte (ca. 5minutter). Motoren kjøres med mye smøring, og studeres nøye for å avdekke evt. funksjonsfeil. I tillegg til synet, er også ørene og hendene gode verktøy. Ørene sporer fort opp ulyder, og hendene føler temperaturer på lagerskåler og andre steder med friksjon.

For å sjekke om glødinga er varm nok til oppstart gis et lite pumpeslag på dieselpumpa mens fiskranen er åpen. Er det varmt nok antennes dieselen slik at kranen freser og røyk kommer ut.


I videoen ovenfor ser vi en av de aller første oppstartene.

Overskåla er tatt av. Litt anlegg mot sidene.

Stein kiler opp under svinghjulet for å lette akslingen såpass at han får ut underskåla.

Anleggsflatene vises godt etter de første prøvestartene, og indikerer hvilke områder som må skrapes for å fordele anlegget langs lageret.

Skrapinga er igang. Skålene viser også tendenser til riving. Når vi dreier oljelommer monterer vi over- og under-skålene eksentrisk sammen i dreiebenken slik at disse blir 1.5-2 mm dype, og bredden utgjør tilsammen 1 tredjedel av omkretsen. Anleggsflata etter endt skraping utgjør hovedsakelig 1 tredjedel av skåla, og fordeler seg jevnt langs bunnen i hele lagerets lengde og slipper gradvis opp mot oljelommene.

De første kjøringene viste tendenser til riving i lagrene. Etter nøye granskning av akseltappene fant vi at gods hadde reist seg fra disse. Akslingen var tidligere sendt til sliping hos eksternt firma, men slipinga var muligens for "grunn" til å få med alle metallflak i tæringsgroper. Under slipinga legger kanter og overheng seg ned i tæringsgropene med det resultat at akslingen både ser, og føles fin ut. Når motoren kjøres og lagrene og akslingen begynner å bli varm, reiser disse metallbitene seg og river lageret. Dette medførte mange timer nitidig arbeid med fil og smergelpapir på akslingen for å få den så bra som mulig.

Ting er ikke helt som de skal på akslingen, og vi ser ennå spor etter tæring.

Skåla er ute for ørtende gang. John Åge skraper.

En hammer er stukket gjennom innsugsportene for å holde stempelet oppe når veivlageret er ute. På bildet ser vi også luftspjeldet som strøyper lufttilførselen på tomgang. På handtaket til spjeldet er det boret hull som nok har vært til fjernstyring av spjeldet, - vi er usikre på om hendelen kanskje har vært koblet med spissen slik at spjeldet minker luftstrømmen ved "stengt" spiss.

Etter noen runder med kjøring av motoren oppdaget Stein en metallbit i koblingstrauet. Det viste seg å være ei valse fra sentreringslageret som holder mellomakslingen og koblingshjertet midt i koblingsklokka. Vi hadde skiftet dette lageret, men benyttet et lager med plastdeksel på sidene - noe som altså viste seg å bli for svakt her. Hvorfor og hvordan lageret hadde spyttet ut den ene valsa er oss fortsatt et mysterium. Det kan være at lageret ikke hadde bunnet skikkelig i monteringsflensen, og dermed ikke var korrekt innrettet - eller noe sånt. Plasten hadde iallefall brukket opp, og valsa kommet ut. Vi skiftet ut lageret med et nytt med stålholdere for valsene, og litt bedre spesifikasjoner for oppgaven.

Etter noen runder prøvekjøring, fant vi ei valse fra sentreringslageret for mellomakslingen i koblingstrauet.

Under prøvekjøringene plagdes vi med å få motoren til å gå jevnt. Mye av feilsøkinga ble konsentrert rundt regulatoren og dieselpumpa, uten å få tilfredsstillende resultat. Under lengre kjøringer merket vi temperaturøkning på eksenterringen, og bestemte oss for å ta denne og eksenterskiva i enda nærmere øyensyn.

Her er vi i ferd med å dra av koblingsklokka for å komme til eksenterskiva. Delene sitter på kon, og vi måtte ty til varme for å få demontert. Ved bruk av varme utvider støpegodset seg. Det er derfor viktig at hele delen varmes jevnt opp. Denne koblingsklokka må for eksempel varmes rundt om, og ikke bare i midten - ellers kan en risikere at den sprekker.

Eksenterringen er demontert og kontrollmåles.

Når vi hadde demontert eksenterringen ble det klart at de to halvdelene som utgjør ringen ikke kommer fra samme motor. De var iallafall ikke maskinert sammen, og hadde derfor påført eksenterskiva en del slitasje. Skiva var omlag 1,7 mm urund, og ble utbedret ved påsveising av metall og maskinert. Ringen ble dreiet rund, og rettet av slik at denne hadde mål som passet skiva.

Eksenterringer er rettet av og dreiet rund.

Delene er montert tilbake, og det sjekkes at eksenterringen går lett rundt uten å gripe noen steder.

Etter utbedringene av eksenterskiva og ringen, ble det vesentlig mindre rakkel når motoren gikk. Med den utbedrede eksenteren var imidlertid regulatoren og tenningstidspunktet helt ute av lage igjen, og en ny runde med kjøring og justering stod for tur. Etterhvert kom det sånn høvelig på stell, men vi har vært borti enklere regulatorer å jobbe med enn denne. Hvis noen der ute har gode prosedyrer for hvordan man justerer denne Wichmann M regulatoren hører vi gjerne fra dere. Etter reparasjonene av eksenter-ring og -skive, samt omfattende justeringsforsøk, ble reguleringa mere presis og gangen roet seg. Når vi var ferdige med dette arbeidet ble det litt flikking med malepenselen, og motoren ble klargjort for forsendelse til Hardanger Fartøyvernsenter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar